Vores norske kollega, Christina, har været nede og teste vores tur til E5 i Tyskland. Du kan læse hendes rejsedagbog her!
Jeg hadde lengtet etter denne turen i lang tid. Den gikk fra Oberstdorf i Tyskland til Meran i Italia, og underveis krysset jeg de storslåtte Alpene. Dette eventyret utfoldet seg over tre forskjellige land i løpet av åtte dager, og seks etapper på veien. Det var virkelig en spennende utfordring som jeg så frem til!
Fly til Munchen og retur fra Verona
Med disse tipsene vil du være godt forberedt og kunne nyte turen til fulle!
Ankomsten til Flyplassen i Munich var starten på en spennende reise. Etter ankomst, valgte jeg å ta toget til Oberstdorf, det tok omtrent 3,5 timer med to mellomstopp. Det er smart å ha med litt mat og drikke, det var ganske kort tid mellom togene og jeg måtte springe litt for å rekke de. Etter togturen, gikk jeg fra togstasjonen til hotellet, en kort 10-minutters spasertur.
Hotellet jeg var det sjarmerende Wittelsbacher Hof Hotell. Etter å ha sjekket inn, unnet jeg meg å ta et forfriskende bad i det utendørsbassenget. Deretter bestemte jeg meg for å utforske området, og valgte en sykkel fra hotellets tilbud. En kort 3-minutters sykkeltur ned til sentrum ga meg en fantastisk mulighet til å nyte solen.
Mens jeg syklet til sentrum, nøt jeg virkelig den herlige været. Imidlertid viste naturens luner seg da jeg bestemte meg for å sykle tilbake til hotellet. Pøsregnet overrasket meg og minnet meg om hvor raskt været kan endre seg i fjellområdene.
Første del av turen: Jeg startet med å ta bussen fra Oberstdorf til Spielmannsau, en kort 30-minutters tur som kostet 5 euro. Denne etappen førte meg gjennom de majestetiske Allgäu-Alpene, hvor jeg fulgte stiene opp gjennom Sperrbach-ravinen og til Kemptner Hut. Den 8,6 km lange turen tok meg omtrent 2,5 timer. Landskapet var imponerende, og stiene var i god stand, selv om noen av passasjene var smale. Til tross for dette følte jeg meg aldri utrygg. Bruken av stavene mine viste seg å være lurt, spesielt etter nattens kraftige regn som hadde gjort enkelte partier gjørmete og glatte. Etter å ha spist lunsj på Kemptner Hut, begynte jeg på den neste delen av reisen som skulle føre meg inn i Østerrike.
Andre del av turen: Denne delen av turen fortsatte å imponere med sine godt vedlikeholdte stier. En av høydepunktene var å krysse en hengebro, en opplevelse som var litt skummel, men samtidig belønnet meg med en fantastisk utsikt. Etter dette eventyret fikk jeg meg en velfortjent pause i den sjarmerende byen Holzgau, hvor jeg nøt en forfriskende øl. Deretter tok jeg bussen videre til hotellet, Hotel Styrolerhof. Det kan være lurt å rådføre seg med sjåføren om riktig bussholdeplass, da jeg opplevde å gå av på feil sted og måtte gå i en halvtime ekstra. Til tross for den lille utfordringen var opplevelsen vel verdt det. Ved ankomst til hotellet benyttet jeg meg av anledningen til å slappe av i saunaen før jeg nøt en god middag. Stedet viste seg virkelig å være en perle.
Totalt tok turen ca 5timer
Etter å ha spist en herlig frokost, fikk vi beskjed om at hotellet ville kjøre oss til startpunktet for turen. Lokalbussene var noe kompliserte med mange bytter, så det var virkelig en fordel at de tilbød denne tjenesten. Det kostet 10 euro og tok omtrent en halvtime.
Turen startet rolig, men mot slutten ble det krevende da vi beveget oss inn i hjertet av Lechtaler Alps. Landskapet var utrolig vakkert, og selv om det var krevende på slutten, var opplevelsen absolutt verdt innsatsen. Det var en herlig følelse å ta en pause ved Leutkircher Hütte, hvor utsikten var helt fantastisk. Været var heldigvis på vår side med strålende sol og varme. Da det bar nedover, var jeg svært takknemlig for å ha stavene mine med meg! Turen i dag tok ca 5 timer
Dagens værmelding malte et mindre ideelt bilde, med en kombinasjon av regn og tåke. Med dette i bakhodet valgte jeg å ta en alternativ rute for dagen. Jeg nølte med å ta taubanen opp til 2000 meters høyde på grunn av ventet snøfall og den påfølgende dårlige siktbarheten.
Idet jeg begav meg ut på den fengslende romerske stien kjent som Via Claudia Augusta, omfavnet jeg regnet mens jeg vandret direkte fra Landeck til Fließ, og deretter videre til den utsiktsplassen Gacher Blick som ligger ved Naturparkhuset på Pillerhöhe. Stien ledet meg gjennom pittoreske myrområder og til slutt til Wenns. Selv om stigningen var krevende, bød starten av turn på enestående natur.
Senere på dagen, forverret været seg, jeg vandret i regnet i hele seks timer. Ved eventyrets avslutning fant jeg meg selv både nedkjølt og utmattet. Naturlig nok var en oppkvikkende dusj, en forfriskende øl og et godt måltid nødvendig for å komme seg etter dagens anstrengelser.
Det som skulle være den fjerde etappen av reisen min ble en halv dag uten strøm, alt innenfor den sjarmerende landsbyen Stillbach og dens utrolig pittoreske hotell. Været hadde tatt en negativ vending, med flom som førte til ødeleggelse av en vei. Fire andre hadde også planer om å ta samme rute, så vi opprettet en WhatsApp-gruppe for å holde hverandre oppdatert. Det ble ikke helt den dagen jeg hadde forestilt meg, men når det kommer til elementene, har vi begrenset kontroll.
Jeg ringte Eurohike for å forklare situasjonen, og de klarte å forlenge oppholdet mitt på dette hotellet en natt til. Ærlig talt var det ganske hyggelig å sitte ved peisen, lese og reflektere over de turene jeg har vært på.
Vi fikk en deilig lunsj på hotellet, og jeg følte meg utrolig heldig som fikk bo på dette herlige stedet. De hadde en herlig badstue, en klatrevegg og en oppfriskende yogaklasse med essensielle oljer. Servicen og maten på dette hotellet var intet mindre enn fantastisk!
Transport fra Stillebach til St. Leonhard in Passeier (det som skulle ha værtfemte etappe)
På grunn av flommen som hadde forårsaket skade på deler av veien, måtte reiseplanen tilpasses. Dette medførte at opplevelsen ble noe kortere enn planlagt. Jeg måtte tilbringe en ekstra natt i Stillebach. Imidlertid ble jeg neste morgen hentet av en transfer og transportert til Italia. Det var en vakker kjøretur gjennom de majestetiske fjellene, som ledet oss ned til en sjarmerende liten St. Leonhard in Passier. Der fikk jeg et godt måltid og sauna og en liten spasertur gjennom landsbyen.
I dag bega jeg meg ut på en langstrakt reise langs stien som vandrer høyt over fjellene. Jeg startet reisen helt fra hotellet i St. Leonhard, og denne utflukten tok meg omtrent seks timer å fullføre. Veien ledet meg gjennom skogstier og innimellom asfalt, hvor jeg ble belønnet med nydelige utsikter. Etter en lang dags ferd var det en fryd å hvile ved Hirzerhütte, der jeg kunne nyte en velsmakende øl, før jeg tok gondolen ned til Saltaus. Ved gondolen fant jeg holdeplassen for bussen, som ventet kun et steinkast unna, og snart befant jeg meg i Merano etter en rundt 20 minutters reise. Etter den fengslende turen følte jeg meg utmattet, og jeg søkte tilflukt i den første og beste pizzeriaen jeg kom over. Ingenting kunne måle seg med gleden av å smake på en deilig pizza og drikke rødvin etter dagens lange ferd.
Jeg tok en taxi fra hotellet til togstasjonen. Derfra valgte jeg å ta toget til Verona flyplass, og turen tok omtrent 2,5 timer med to stopp underveis. Når du når Verona Porta Nuova-stasjonen, vil du legge merke til at Trenitalia setter opp busser til flyplassen. Disse bussene finner du rett utenfor togstasjonen, til høyre, foran noen røde skilt. Jeg ble litt usikker, men da jeg skjønte at det ikke gikk tog til flyplassen, spurte jeg en av de ansatte på Trenitalia for veiledning.