Jeg anbefaler Wicklow Way for deg som allerede har en forkjærlighet for de "kaldere" landene der en regnskur eller fem ikke betyr så mye, og for deg som elsker vakker utsikt, gjestfrie mennesker og et land rikt på kultur og historie.
Jeg har tidligere vandret både i Skottland og på Færøyene, og det er der jeg har hatt mine beste vandreopplevelser. Derfor var det helt naturlig for meg å si ja takk da jeg fikk muligheten til å prøve Wicklow Way i Irland. Jeg elsker den litt rå naturen med de grå klippene, de grønne bregnene og den myke mosen som vokser på nesten alle steiner man passerer. Kombinert med det tidvis skiftende været, synes jeg det bare er en helt spesiell stemning i disse landene som man ikke finner på samme måte under solen i sør. Jeg kan anbefale Wicklow Way til deg som allerede har en forkjærlighet for de "kalde" landene, der en regnbyge eller fem ikke betyr så mye, og til deg som elsker vakre utsikter, gjestfrie mennesker og et land rikt på kultur og historie.
For øvrig gikk jeg Wicklow Way som kvinnelig soloreisende, og det var helt fantastisk. Jeg følte meg aldri utrygg eller nervøs. Alle menneskene jeg møtte var utrolig snille, og det var enkelt å finne veien.
Jeg flyr direkte med SAS fra København til Dublin. Når jeg ankommer til flyplassen, står transporten min klar og venter på meg i ankomsthallen med et skilt med navnet mitt, så det er superenkelt. Han kjører meg til Tinahely (en tur på omtrent halvannen time), der jeg skal tilbringe min første natt på Madelines Accommodation. Dagen før hadde jeg mottatt en tekstmelding med en kode til tastaturet som befant seg både ved hoveddøren og døren til rommet mitt. Innsjekkingen var veldig enkel. I Tinahely er det mulig å handle snacks og lunsj til turen. Det er ikke mulig å kjøpe lunsj langs ruten, og det tar noen dager før jeg igjen kommer til en by med butikkmuligheter, så det er viktig å handle nok i Tinahely.
17 km - 485 m opp og 416 m ned
Jeg hadde avtalt at transporten min skulle komme og hente meg allerede klokken 8, slik at jeg kunne starte fotturen tidlig. Det betydde imidlertid at jeg ikke rakk å få frokost. Jeg lager derfor en sandwich med peanøttsmør - det samme som jeg skal ha til lunsj. Transporten tar meg til The Dying Cow-puben, litt utenfor Tinahely - her starter min første dag på Wicklow Way!
Turen består av en blanding av asfalt- og grusstier, og fører meg gjennom vakre, idylliske irske landskap fylt med bregner, steingjerder og grønne bakker der sauene beiter i solen.
Jeg overnatter på Kyle Farmhouse, og om kvelden blir jeg kjørt tilbake til Tinahely for å spise middag.
24 km - 774 m opp og 874 m ned
Dag 2 var ganske rolig, noe som var bra for å få bena i gang. I dag begynner det imidlertid å gå oppover, og ruten har tre topper/stigninger i høydeprofilen som jeg kan følge med på i appen min. Stigningene gir meg også flere flotte utsikter enn jeg hadde på dag 2. Store deler av dagen går imidlertid også gjennom skyggen av høye nåletrær mens jeg vandrer gjennom grønne skoger med mose på steinene og små bekker som setter lydsporet for dagens tur. Spesielt den siste delen av turen var noe helt spesielt da jeg kom gjennom en skog som var så vakker og eventyrlig at det ikke var vanskelig å forstå hvorfor Irland har så mange fortellinger om feer og andre magiske vesener. Den siste biten går bratt ned mot Glenmalure, der jeg kan skimte overnattingsstedet mitt i det fjerne - så nær og likevel så langt unna. Den siste biten er litt tøff for det ene kneet mitt, så jeg er glad når jeg kommer til Glenmalure Lodge der jeg kan få noe å drikke i solen. Det er nemlig her jeg skal overnatte til i morgen. Man kan ikke drikke vannet på hotellet, men det er ikke noe problem for de gir gratis flaskevann med glede i resepsjonen.
17 km - 582 m opp og 580 m ned
Dag 4 er helt fantastisk og på mange måter min favoritt dag på denne turen. Jeg starter turen der jeg slapp ved Glenmalure Lodge. Jeg har en enkelt stor stigning i dag før det går nedover mot Glendalough, og deretter opp igjen før jeg avslutter ved den lille byen Laragh. Turen går bratt oppover allerede fra starten, og jeg kan merke at jeg allerede har gått en god del kilometer de foregående dagene. Som de andre dagene er det også mye vandring gjennom skogen, men av og til åpner det seg mellom trærne, og jeg får et glimt av den vakre utsikten over fjellene. Når jeg nærmer meg Glendalough, tar jeg en liten omvei og får en vakker utsikt over Glendalough Upper Lake - det er også ved bredden av Upper Lake at jeg velger å nyte lunsjen min - en sandwich med peanøttsmør og en boks med Cola Zero. Det er så herlig å sitte med vandrestøvlene av, solen i ryggen og utsikten over den vakre innsjøen. Etter lunsjen fortsetter jeg langs de populære stiene mot besøkssenteret og deretter videre mot Laragh. I Glendalough er det flere turister enn jeg har møtt tidligere. Her er det et besøkssenter, flere kafeer og noen butikker som selger suvenirer - jeg stopper også opp og kjøper en liten magnet med et sauemotiv - man er tross alt i Irland. Etter en kort pause i Glendalough fortsetter jeg mot Laragh. Den siste stigningen på Dag 4, og for en stigning det var! Den fikk meg til å svette og bena mine ble ømme, men wow, utsikten over Upper og Lower Lake var absolutt verdt det! Resten av turen går gjennom sjarmerende skog før jeg ankommer Laragh, der jeg skal overnatte på Riverside B&B. Laragh er en fin liten by med en flott restaurant, en liten butikk og en friluftsbutikk hvor jeg kjøper insektspray - forresten et godt tips hvis du vurderer en tur til Irland. I sommersesongen kan det være mange fluer og knott, så det er fint å ha en spray tilgjengelig.
10 km - 425 m opp og 281 m ned
Dag 5 er med sine 10 km den korteste ruta på hele turen. En hyggelig tur, men i forhold til dagen før kan den virke litt mindre imponerende. Det er også den første dagen hvor det regner - litt imponerende at jeg har gått så mange dager på rad uten regn i Irland. Det er mulig å forlenge turen ved å gå til den lille byen Roundwood, men jeg velger å gå direkte til overnattingsstedet mitt ved Lough Dan Lodge. Beina mine er slitne, så en rolig dag passer meg bra. Rommet mitt er ikke klart når jeg kommer rundt klokken 12, siden innsjekking faktisk er fra klokken 15, men jeg får lov til å sitte ute i solen som titter fram mellom skyene, spise lunsjen min og lese i boken min. Når jeg går opp på rommet mitt, oppdager jeg at jeg har vært så heldig å få et rom med badekar, og jeg er lykkelig. Det er akkurat det min slitne kropp trenger! Om kvelden er det en transport inn til Roundwood, hvor jeg spiser middag og kjøper litt snacks for de neste dagene.
20 km - 598 m opp og 736 m ned
Jeg starter med en transport fra Lough Dan Lodge til starten av Wicklow Way, og her begynner min Dag 6 - den vakreste strekningen på hele turen. Selv om Dag 4 fortsatt er friskt i minnet, må jeg innrømme at Dag 6 kommer tett på når det gjelder vakre utsikter! Etter et par timers vandring kommer jeg til den berømte Lough Tay, som med sitt mørke vann og hvite sandstrand på toppen er kjent for å ligne en pint Guinness - noe som kanskje er passende, med tanke på at området rundt sjøen eies av Guinness-familien. Det er en del andre turister på denne delen av ruten, men jeg trenger ikke å gå langt fra Lough Tay før menneskemengden tynnes ut og jeg igjen har mye av omgivelsene for meg selv. Det er en vakker dag, og jeg føler meg heldig. Jeg føler meg også overraskende frisk, kanskje på grunn av badekaret jeg tok dagen før, men uansett bestemmer jeg meg for å ta en liten omvei til toppen av Djouce-fjellet, der jeg nyter lunsjen min mens jeg beundrer den fantastiske utsikten. Etter turen til Djouce-fjellet går det bratt nedover til jeg kommer til en fin liten elv som ender opp i Powerscourt-fossen. Her begynner det å gå oppover igjen, og jeg ringer til transporten som skal hente meg ved Crone Wood - det står i programmet at jeg skal dit når jeg når Powerscourt-fossen. En time senere kommer jeg til Crone Wood, og transporten min kommer nesten presis for å ta meg til The Coolakay Guest House, der jeg skal overnatte. Om kvelden blir jeg hentet av transporten og kjørt til Enniskerry, der jeg spiser middag med to hyggelige mennesker fra Canada som går samme tur som meg, og som jeg har møtt flere ganger underveis.
22 km - 435 m opp og 598 m ned
Nå er det tid for min siste dag på Wicklow Way, og for første gang på turen våkner jeg opp til mørke skyer på himmelen, men det er greit, jeg har pakket regnjakken. Jeg starter dagen med en transport til Crone Wood, der jeg avsluttet i går. Det er en fin tur, men det er steder hvor jeg må være oppmerksom på hvor jeg setter føttene mine i regnet. Jeg kan ane de flotte utsiktene i horisonten, men skyene er tette og henger lavt, så dessverre begrenser de også synsfeltet mitt. Det ender opp med å bli en våt dag, men det er greit, jeg er oppstemt over snart å ha fullført det, så humøret mitt er høyt, selv om bena mine er slitne og våte. Når jeg kommer til Marley Park, velger jeg å gå inn på en liten kafé der jeg tar dagens første og eneste pause - det er nødvendig og herlig å sitte der med maten min og vite at jeg klarte det - jeg nådde målet! Jeg prøver å finne starten av Wicklow Way, som er markert med et fint skilt. Dessverre har det vært konsert kvelden før, så jeg kan ikke komme inn til skiltet. Jeg finner imidlertid raskt bussen min mot Dublin og hotellet Harrington Hall, og mens jeg sitter der og ser ut på Dublin, titter solen frem igjen og himmelen blir blå.
Dag 8 / Hjem
Man kan ta både buss og drosje til flyplassen, det er veldig enkelt og tar ikke så lang tid. Jeg flyr direkte fra Dublin til København med SAS. Hvis du har muligheten, vil jeg anbefale å forlenge oppholdet i Dublin med en dag eller to. Det er en spennende by, og man har ikke tid til å oppleve så mye når man ankommer på den siste dagen. Jeg startet fotturen rundt klokken 9 og var i Dublin rundt klokken 16:30.
Det har vært en helt fantastisk tur der jeg har vært utrolig heldig med været. Jeg kan bare gi min varmeste anbefaling til Wicklow Way og Irland.
