Christina var på Madeira og vandre i marts 2022 og her kan du lese om hendes opplevelser på den fine øya.
REISEDAGBOK FRA MADEIRA
Af: Christina Dimmestøl Oksnes
Christina var på Madeira og vandre i marts 2022 og her kan du lese om hendes opplevelser på den fine øya.
Vi ankom Hotel Costa Linda i Porto de Cruz som er rett ved vannet. Landskapet er dramatisk og man kan høre lyden av de store bølgene som krasjer ned i steinene, og steinene som ruller frem og tilbake med vannet. Det er så utrulig vakkert, vi fikk superior rom med stor balkong. Sandro kom og holdt velkomstmøte klokken 19.00, vi fikk rutemateriale og god informasjon. Der var tre andre som skulle gå turen. Vi var veldig sultne og fant en vanvittig god restaurant som heter A Pipa, den var mye bedre og billigere enn fiskerestauranten som tilhørte hotellet. Vi delte tunfisk, octupus stew, salat og et regionalt hvitløksbrød som heter bolo do caco. Det var nydelig godt! Anbefaling til billige og gode rødviner på flaske er Chimé og Monte Velho. Viktig før turen er å laste ned GPX filene.
Gjennom den sørlige delen av øya til den ville og vakre nordkysten
Etter frokost, laget jeg matpakke og pakket sekken. Vi ble hentet klokken 0900 av Pedro og kjørt til Machico. Utrulig fin liten by, deilig å starte dagens første tur med et lite bad.
Dagens høydepunkt var absolutt slutten av turen, å gå langs den dramatiske, ville og vakre nordkysten. De frodige og grønne klippene tok pusten fra meg.
Anbefaler staver, ulltopp og lett regnjakke. Det tok litt under 5 timer med en liten lunsjpause.
Vi stoppet først i Santana for å ta en liten kaffe å se de tradisjonelle husene i Madeira.
Vi måtte korte ned dagens fottur på grunn av et jordskred.
Dagens tur var skikkelig fin og lett. Vi gikk langs de eldgamle vannkanalene langs fjellsiden. Det er så vakkert, grønt og frodig. Det var ikke så mye opp og ned i dag og det tok ca 4 timer. Vi sjekket inn på hotellet det regnet veldig mye så vi tenkte at det var på tide å smake Poncha som er den tradisjonelle drinken i Madeira. Poncha er en drink med mye sukker og mye rom, jeg synes den med Maracuja (pasjonsfrukt) var best og ikke så sterk som de andre. Vi fant en poncha bar og drakk noen poncha for mye!
I dag var vi høyt oppe og det var ganske kaldt, vi var oppe i 1200-1400 moh. På turen i dag var vi omringet av laurbær trær. Det var det en nydelig tur gjennom en trolsskog og det var ikke så mye opp og ned. Tåken fulgte meg på mesteparten av turen i dag og det var litt kaldt. Jeg angret på at jeg ikke tok med mer klær. Det var av og til skyene lettet, og jeg fikk gå på flere utkikkspunkt som på portugisisk heter Mira Douro. Det var nydelig utsikt til fjell og grønne daler. Vi ankom Porto Moniz, som er en nydelig liten by som er kjent for sine naturlige basseng.
Ganske flatt på starten av turen og det var deilig å få litt sol på kroppen.
Det var en lang nedstigning på slutten, de andre tok taxi ned til Calheta etter den lange flate ruten langs vannkanalene. Jeg bestemte meg for å gå, det var hardt og jeg ville ikke anbefale dette for noen med dårlige knær! Det tok ganske lang tid og det var tungt å gå så bratt nedover. Det var mange nydelige planter og trær på veien ned og jeg traff en lokal bonde som sa at alt gror her, han hadde nettopp plantet mange nye papayatrær. Når jeg endelig kom frem til Calheta, dro jeg rett på stranden for å ta et bad og strekke litt ut. Hotellet er det fineste hotellet jeg noen gang har vært på, det var skikkelig varmt å deilig. Det ble øl og soling på toppen av hotellet etter turen.
Jeg anbefaler restauranten på hotellet
I dag hadde vi valget av å korte ned turen med en time, men jeg valgte å gå hele turen. (jeg var den eneste som valgte dette). Jeg gikk gjennom den lille fjellbyen Eira do Mourao til Cabo Girao. Igjen en nydelig tur gjennom et frodig blomsterparadis.
Jeg møtte 85år gamle Augostino som var ute og gikk en liten tur, han sa at han går tur hver dag. Imponerende utsikt i Cabo Girao! Jeg tok bussen til Funchal.
I dag sov vi lenge og hadde en deilig lang frokost. Vi gikk ned til gondolen og tok den opp til Monte. Det var veeeeldig langt ned og litt skummelt å ta gondolen, men veldig fint! Vi gikk langs vannkanalene et stykket før det gikk bratt nedover til den botaniske hagen. Vi stoppet for litt lunsj og vin før vi gikk inn i hagen. Det kostet 6 euro, men det var absolutt verdt det. Jeg visste ikke hvor imponert jeg kom til å bli av de store kaktusene. Jeg elsker Madeira, dette blir ikke den siste gangen.
Hjem til Norge!
