I denne rapporten kan du lese om tankene og opplevelsene våre før vi dro av gårde, underveis og etter at vi kom hjem. Vi har også tatt med en rekke tips til deg som skal gå Caminoen for første gang.
Dette er en reisebeskrivelse fra Pernille Benzon, 59 år, og Gitte Adelsten Sejten, 62 år. Vi reiste i mai 2023 med Bering Travel og gikk den portugisiske kystruten fra Porto til Santiago de Compostela. Vi valgte å bruke 16 dager på turen, inkludert to reisedager og en ekstra dag i Porto og Santiago de Compostela. I løpet av turen valgte vi å få bagasjen transportert mellom hotellene, slik at vi kun hadde med oss dagstursekk med vann og litt mat. Hotellene var 2- og 3-stjerners, og vi bestilte halvpensjon hjemmefra via Bering Travel (frokost og middag).
I rapporten kan du lese om tankene og opplevelsene våre før avreise, underveis og etter hjemkomst. Vi har også tatt med en rekke tips til deg som skal gå Caminoen for første gang.
Gitte og jeg har kjent hverandre lenge, men aldri snakket om å reise sammen før vi en kveld i november 2022 tilfeldigvis kom til å snakke om en felles drøm: å gå Caminoen. Hvilken del av Caminoen hadde vi ikke engang tenkt på den gangen. Det var mer drømmen om en annerledes tur med fokus på både kropp og sjel som tiltrakk oss begge.
Vi ble raskt enige om at vi heller ville bruke energien på å gå og oppleve enn å slepe på tung bagasje og overnatte på sovesaler og vandrerhjem. Derfor falt valget av reiseselskap naturlig på Bering, som tilbød den fleksibiliteten vi var ute etter. Og til en fornuftig pris. Vi leste om de ulike caminoturene som er beskrevet på Berings hjemmeside, og valgte kystruten fra Porto til Santiago del Compostella. En 280 kilometer lang tur fordelt på 12 vandredager. Vi bestilte en ekstra dag i Porto og Santiago, henting på flyplassen i Porto og halvpensjon. Sistnevnte fordi vi tenkte at det ville være fint å kunne spise på hotellene når vi kom slitne hjem fra dagens vandring.
Vi bestemte oss for å reise i mai. Det passet oss begge jobbmessig, og det var en årstid der temperaturen så ut til å være rimelig for fotturer.
I februar 2023 møttes vi igjen for å diskutere turen, og det var da de første mange spørsmålene dukket opp. Hvor mye trening ville vi trenge? Var ruten godt merket? Hva skulle vi pakke? Hvordan var været? Hvordan ville det være å gå i 12 dager i regn og vind? Hvilke forventninger hadde vi til hverandre når det gjaldt tempo, når vi gikk om morgenen, hva gjorde vi hvis en av oss ville gå og den andre ta taxi midt på ruten? Plutselig var det mange spørsmål blandet med gleden og spenningen over å skulle av gårde. Vi meldte oss inn på ulike Facebook-sider, danske og utenlandske, så på YouTube-filmer om ruten, leste blogger. Og for å være ærlig gjorde det oss bare mer forvirret. Noen beskrev ruten som utrolig vanskelig og dårlig merket, andre som verdens enkleste med synlig og god skilting. Det var også ulike beskrivelser av fottøy, hvordan man skulle legge opp dagen og hvor harde etappene var. Til slutt ble vi enige om at det som manglet var en "jordnær" beskrivelse fra vår egen aldersgruppe og på samme nivå (første gang på Caminoen). Derfor håper vi at andre kan ha nytte av vår historie.
Vi startet treningen ca. 3 måneder før vi la ut på tur. Vi var begge vant til å gå 5-8 km hver dag, men prioriterte å gå sammen i månedene før Caminoen. Vi gikk 10-12 kilometer et par ganger i uken. I tillegg gikk vi hver for oss, så totalt gikk vi nok 30-40 kilometer i uken. Vi er begge enige om at det var en god investering. Uten en noenlunde god grunnkondisjon hadde det vært vanskelig å gjennomføre, og ved å trene sammen fikk vi også gode samtaler om turen, tilpasset tempoet til hverandre osv.
Vi ankom Porto i midten av mai 2023 til solskinn og litt vind. Vi hadde hatt en litt tøff reise nedover med mellomlanding i London, og var veldig glade for at Bering Travels sjåfør møtte oss og kjørte oss direkte til hotellet vårt. Hva vi vil anbefale. Og ta en ekstra dag i Porto. Det er en veldig vakker og oversiktlig by med deilige restauranter, mange koselige portvinshus, vakre bygninger og den hyggelige elven Douro, der det er en livlig trafikk av små og store turbåter. Det er mye å se og oppleve i Porto.
Kvelden før avreise fikk vi besøk på hotellet av Berings Travels samarbeidspartner i Portugal, som gjorde oss kjent med turen, overrakte oss pilegrimspassene våre og en liten mappe med ytterligere informasjon, bilag til hotellene vi skulle bo på, bagasjelapper osv. Materialet og orienteringen er på engelsk, men som et supplement får du en dansk app med veibeskrivelse fra Bering Travel.
Neste morgen ble vi hentet på hotellet og kjørt ca. 15 kilometer ut av Porto til en vakker badeby der ruten startet. Vi kjørte gjennom Portos industriområde på veien og var glade for at vi slapp å gå denne litt kjedelige ruten. Byen vi ble sluppet av i - Matosinhos - ønsket oss velkommen med litt vind, høy blå himmel med solskinn og kilometervis med vakre trebroer som førte oss langs vannet, gjennom små fiskerlandsbyer, over fantastiske naturområder og med utsikt over den ene vakre sandstranden etter den andre. Underveis var det små kafeer og barer der vi kunne stoppe for en kopp kaffe, ferskpresset appelsinjuice, lunsj og en pause.
De neste dagene fortsatte vi på samme måte. Det fantastiske nettverket av trebroer ble kombinert med avstikkere ut på landet, gjennom vakre skoger, på små grusveier og via hyggelige småbyer. Vi var begge slitne de første dagene. Vi gikk mellom 20-25 kilometer om dagen, og det var mange nye inntrykk som skulle bearbeides. Men ingen av dagsturene føltes uoverkommelige, det var lett å finne veien, og på mange måter var det deilig å stå opp og vite at vi kunne konsentrere oss om å gå. Ikke noe annet. Bagasjen ble fraktet og hotellet ventet 25 kilometer lenger fremme.
Vi møtte flere "Camino-farere" de første 4-5 dagene, men ikke mange. Kystruten er relativt ny, og vi merket også at vi var tidlig i sesongen. Vi hadde små hyggelige samtaler med andre underveis. Noen reiste vi sammen med i en halvtime eller en time. En dag slo vi følge med en dansk kvinne og gikk 20 kilometer sammen. Vi syntes begge at det var en god opplevelse å møte andre mennesker. Det ga oss et innblikk i at man kan gå Caminoen av mange grunner og på mange måter. Noen gikk korte dagsturer, andre gikk lengre, noen gikk i grupper, mange gikk alene. Vi møtte tre søstre fra USA. Tvillinger på 70 år og en yngre søster på 68 år. Tre friske kvinner, der vi fikk følelsen av at deres tilknytning til hverandre var å gå sammen. Og her ga caminoen dem en unik mulighet til å skape felles minner.
Vi syntes hotellene var veldig fine. Og veldig forskjellige. Noen hadde svømmebasseng og marmorgulv, andre var litt mer slitte og autentiske. Men alle var rene og ryddige og levde opp til forventningene våre. Et par ganger ba vi om å få flytte rom da vi oppdaget at vi var plassert i en bakgård med et støyende ventilasjonsanlegg. Vi fant også ut at det var mulig å ordne dette, slik at vi fikk et bedre rom.
På vår femte vandredag måtte vi krysse et lite smug for å komme fra Portugal til Spania. Vi var litt spente fordi vi hadde fått beskjed om at fergen ikke gikk. Så hvordan skulle vi komme oss over? Vel, det var ganske enkelt. Det var flere taxibåter som enkelt kunne bestilles i en liten bar ved fergekaien, og i løpet av veldig kort tid (10 minutter) var vi trygt fraktet over til den andre siden.
Dessverre ble Gitte syk samme dag. Solen var veldig sterk (35-38 grader), det var ikke nok skygge og vi hadde ikke fått nok å drikke (husk det). Så vi måtte til "Emergency Room", som tilsvarer vår danske legevakt. Selv om det var ubehagelig for Gitte å bli syk, var behandlingen god og rask, og ble betalt av det blå sygesikringskortet (så husk å ta det med deg).
Gitte var tøff i trynet, og dagen etter var vi på vei videre. På veien var vi imidlertid innom det lokale apoteket (Farmacia) for å kjøpe pulver med elektrolytter, som er de næringsstoffene man ofte mister når det er for varmt og man ikke får i seg nok salt og væske. Da blir man dehydrert, og det var det som hadde skjedd med Gitte dagen før.
På vår andre dag i Spania havnet vi i byen Oia, som vi begge falt pladask for. Byen, som ligger vakkert til ved havet, består av en rekke små hus og et stort kloster, Santa Maria de Oia, som er et tidligere cistercienserkloster grunnlagt i 1137. Vi ble i Oia i én natt, men kunne lett ha tilbrakt en dag til. Så når du bestiller en Camino-reise, bør du definitivt legge inn en hviledag underveis. Oia er en av våre favoritter.
Vi brukte litt tid på hver vandringsdag til å få stempler i Camino-passene våre. De første dagene gikk vi
"all-in" og fikk mange stempler. Så begynte vi å tenke at det burde være plass til alle i den "lille boken" vår, og begrenset oss til to stempler om dagen, som er minimum hvis du vil ha Compostella-sertifikatet ditt i Santiago når Caminoen avsluttes. Det var veldig gøy å lete etter gode steder å kjøpe stempler. Vi valgte ofte å besøke de lokale kirkene. Noen av dem hadde frimerker, og det ga oss også muligheten til å oppleve områdets historie og kultur.
Etter hvert som dagene gikk, ble grunnformen bedre og bedre. Etter hvert som vi gikk 28 kilometer om dagen på vår
8. vandringsdag mot storbyen Vigo, snakket vi om hvor lett det føltes. Vigo var den største byen vi kom til i Spania ved siden av Santiago. I Vigo gikk vi for første gang på turen gjennom noen "skumle" industrikvarterer, og tenkte at vi ville komme oss raskt gjennom det. Men det tok bare litt over en time. Så var vi tilbake i tryggere og mer urbane omgivelser. Men vi var enige om at småbyer var det beste for oss. Vi ble nesten litt stresset da vi måtte overnatte i sentrum av Vigo og måtte forholde oss til storbytrafikk og masse folk....
De siste dagene av vandringen mot Santiago de Compostela samlet mange forskjellige Camino-ruter, og plutselig følte vi at vi var en del av en stor gruppe på vei mot samme mål. Veldig forskjellig fra både Portugal og de første dagene i Spania, der vi kunne gå mange kilometer uten å møte andre. På denne delen av ruten var det også mange flere små boder langs veiene med suvenirer og kald drikke. Så det var lett å se at denne delen av ruten var "nær målgang". Skiltingen ble også mye mer synlig de siste 100 kilometerne før Santiago. Vi hadde ingen problemer med å finne veien underveis. Alt var godt skiltet, og appen fra Bering Travel var også veldig nøyaktig. Men de siste dagene var det veldig mange tydelige indikasjoner på hvor mange kilometer det var igjen til mål.
Den siste kvelden før vi skulle gå mot Santiago, ble vi begge grepet av litt sentimentalitet. Litt vemod over at turen nå nærmet seg slutten. Samtidig gledet vi oss også til å stå på plassen foran katedralen sammen med de mange andre hundrevis av vandrere som skulle gå samme dag som oss.
Den natten overnattet vi i et gammelt kloster som var omgjort til hotell. Veldig vakkert og med et lite kapell som nabo til rommet vårt. Det var en fin måte å overnatte på før en 30 km lang fottur og 500 høydemeter neste dag. Dessverre våknet jeg med vondt i magen, og turen til Santiago var ikke uten komplikasjoner. Ved etterrasjonalisering hadde jeg dagen før betalt med sedler og fått mynter i de mange gatebodene langs ruten. Samtidig hadde jeg spist godt av en pose nøtter jeg hadde i sekken. En klassisk tabbe som hadde gitt meg et magevirus, noe som plaget meg noe på de mange kilometerne til Santiago, som ble tilbakelagt i nesten 40 graders varme. Til tross for dette var det umulig å ikke bli helt rørt første gang tårnene på katedralen i Santiago dukket opp i horisonten, og sent på ettermiddagen befant vi oss i de små gatene som førte inn til torget der alle pilegrimene samlet seg. Noen satt for seg selv og betraktet katedralen og de mange menneskene, andre omfavnet av andre pilegrimer de hadde møtt på veien. Alt i alt er torget en eneste stor "fest". En gruppe unge mennesker feiret med vin og omfavnelser, og midt i det hele gikk en ung mann i gruppen ned på kne for kjæresten sin og fridde til henne. For dem blir avslutningen på Caminoen garantert et minne for livet.
Dagen etter gikk vi ned og stilte oss i kø for å få vår Compostella. Beviset på at vi hadde gått de mange kilometerne. Mens vi sto i køen og ventet på at nummeret vårt skulle komme opp på tavlen, fikk vi begge en tåre i øyekroken. Det var helt enormt. Både at vi hadde gått så langt, at vi hadde gjort det sammen, og at vi nå sto her. Etterpå gikk vi til messe i katedralen kl. 12.00. Du må komme i god tid, omtrent en time før. Det er en vakker og rørende opplevelse som er verdt å ta med seg. Selv om alt foregår på spansk. Som en ekstra bonus så vi en gigantisk røkelsesbrenner - El Botafumeiro - som ble satt i bevegelse og "fløy" ut langs kirkebenkene. Tradisjonen med å bruke røkelsesbrenneren, som veier 53 kg, er 1,5 meter høy og kan nå en hastighet på opptil 70 km/t, er at når pilegrimene i middelalderen kom inn etter en lang vandring, luktet de ikke særlig godt. Derfor anskaffet kirken et stort røkelseskar for å lindre lukten. I dag brukes røkelseskaret bare symbolsk, men det er likevel imponerende å se det suse i høy hastighet 20 meter oppe i kirken.
Vi var glade for at vi hadde en hel dag i Santiago før vi skulle tilbake til Danmark. Mange av de andre vandrerne vi hadde møtt på turen, reiste hjem dagen etter at de hadde kommet i mål. Vi var alle enige om at det ville ha stresset oss litt. Nå ruslet vi rolig rundt i gatene, handlet litt og begynte mentalt å tenke på hjemturen.
Ettersom jeg fortsatt slet litt med magen, bestemte vi oss for å ta taxi, siden vi måtte tilbake til Porto for å rekke flyet til Danmark uten mellomlanding. Det går også buss til Porto hvis du ikke vil bruke penger på taxi (taxien kostet 2300 kr. Bussen koster ca. 900 kr. for to personer.) Kjøreturen tar 2,5 timer, og vi passerte en rekke steder vi kjente igjen fra turen. Det var koselig. Da vi ankom flyplassen i Porto, begynte regnet å dryppe stille ned fra himmelen. Det var det første av sitt slag på den 16 dager lange turen, der temperaturen hadde ligget mellom 22 og 40 grader.
Etter en enkel og overkommelig 3-timers flytur var vi plutselig tilbake i Danmark. Det var deilig å være hjemme, men også litt vemodig de første dagene. Vi følte begge at vi på Caminoen hadde fått et fellesskap og en daglig rytme med vandring, samtaler og opplevelser som det var vanskelig å gi slipp på da vi kom hjem. Men vi har også fått et minne for livet, og vi har definitivt mot til å gå en lengre tur sammen en annen gang.
Buen Camino
Pernille & Gitte
Før turen
Tren skikkelig før turen, og test både fottøy og dagstursekk. Du trenger ikke å kjøpe deg masse utstyr, men et par skikkelige tursko/støvler som du har gått i, og en god dagstursekk med skikkelig ryggstøtte er viktig. Vi startet treningen i februar med to til tre turer på 10 km i uken i variert terreng. Like før turen gikk vi også et par turer på 20 km. Nå var vi to som skulle gå sammen, så vi brukte også treningen til å justere tempoet og avstemme forventningene til turen. Og gleder oss til opplevelsen sammen.
Transport til og fra Caminoen
Vi valgte å bestille flybilletter selv. Den eneste utveien var med mellomlanding. Vi reiste direkte hjem. Vi anbefaler på det sterkeste å prøve å få en direkteflyvning begge veier. Mellomlandinger kan være slitsomme, da det ofte er for liten tid til å bytte fly eller svært lange ventetider. Ryanair flyr direkte fra både København og Billund til Porto flere ganger i uken til svært rimelige priser. Vi bestilte også transport fra flyplassen i Porto via Bering travel. Det er enkelt og behagelig å bli hentet og kjørt til det første hotellet. Fra Santiago del Compostela kan du enten ta taxi tilbake til flyplassen i Porto eller buss. Det tar ca. 2,5-3 timer og er en morsom tur ettersom du passerer mange av stedene du har gått.
Bagasje
Pakk lett. Vi pakket begge 20 kg fordi bagasjen vår ble fraktet mellom hotellene. Men 20 kg er mye å håndtere, både på flyplassen og ved pakking og utpakking mellom hotellene. Vi reiste i mai og brukte et par korte og lange bukser, en kjole til kveldsbruk, en varm genser, et par ull t-skjorter som kan vaskes på kvelden på hotellet og brukes dagen etter, 4-5 par tursokker og et par tursko/støvler og sandaler til kveldsbruk/avkobling. Pluss toalettsaker, undertøy og en enkelt bok. Det er alt du trenger, og hvis du trenger noe annet underveis, finnes det mange byer der du kan kjøpe alt til rimelige priser.
Medisiner
Ta med et lite lager med medisiner hjemmefra for mageproblemer, hodepine og annet du måtte trenge underveis. Ta også med en startpakke med plaster. Det finnes apotek langs veien (Farmacia), men hvis du for eksempel har mageproblemer, er det fint å ha et produkt hjemmefra der du kan lese pakningsvedlegget på ditt eget språk.
Mat
Vi bestilte halvpensjon hjemmefra, men angret på det. Frokost på hotellene er vanligvis fra 7.30-10.00. Middag er fra 20.30-11.00. Hvis vi ville dra nytte av frokosten, kunne vi ikke starte turen før 8.00-8.30 om morgenen, så vi tilbrakte vanligvis 6-7 timer på veien med noen gode pauser og ankom et nytt hotell rundt 15-16.00. Og så måtte vi vente til halv ni før vi kunne spise middag. Det passet ikke inn i dagsrytmen vår å spise et stort måltid så sent. For det meste sendte hotellene oss også ut i byen for å spise fordi de ikke hadde restaurant på stedet, og menyene som ble servert var veldig like og lite spennende. Så vår anbefaling er å vurdere dagsrytmen i forhold til måltider hjemmefra. Til slutt valgte vi å droppe halvpensjon, finne en god lunsjrestaurant underveis og spise en skikkelig solid lunsj (lunsjrestaurantene er åpne til kl. 17.00) og deretter droppe middagen eller bare spise en liten salat, et smørbrød eller lignende.
Hviledager
Når du planlegger turen, bør du vurdere om du vil ha en eller flere hviledager underveis. Vi hadde ingen, men vi snakket flere ganger om at det hadde vært fint med en dag midt på turen der vi bare kunne slappe av, sove litt lenger og hvile beina. Vurder også lengden på dagsturene.