I mai reiste Henriette og Grethe til Transylvania i Romania, og vi er så heldige at de har skrevet en liten reisedagbok fra turen på Instagram, som vi har fått lov til å publisere her på bloggen vår.
Høsten 2022, under en løpeferie i Harz, fikk vi den spontane ideen om at neste destinasjon skulle være Transylvania. Med vårens program med 7/7-arrangementer, konfirmasjoner med mer, var vi heldige å finne en luke i mai 2023. Reisen ble bestilt gjennom Bering Travel, som ordnet alt for oss fra vi ankom Bucuresti til vi måtte ta flyet hjem igjen. Det går direktefly fra Aarhus, men avgangen passet oss bedre fra Billund, så det var avgjørende at Lufthansa fraktet oss trygt til Bucuresti.
Fly fra Billund - Frankfurt - Bucuresti, hvor vi ble møtt av en lokal guide fra Romania Active, en partner av Bering Travel. Vi fikk utdelt turkart, veibok, den siste informasjonen om turen og klemmer underveis, og møtte vår private transfer. Deretter var det en tre timers kjøretur opp i fjellene til vår første natt i Magura på Pension Pepino hos den herlige vertinnen Lucia og mannen hennes, som ventet på oss med en treretters middag og hjemmelaget kirsebærvin. Utsikten, rommet, maten, gjestfriheten og beliggenheten i forhold til turstiene var helt utmerket. Turstiene var helt topp.
Frokost med den vakreste utsikt, varme fra vedovnen og en deilig nystekt omelett og et velfylt frokostbord. Dagen startet mildt og med bare litt duskregn i variert skog, men lenger opp mot Curmatura-hytta økte regnet betraktelig. I hytta fikk vi varmet oss og spiste lunsj i form av varm vegetarisk suppe og eplekake med innlagt lykkekake. Deretter fortsatte turen i øsende regnvær.
På vei ned fra fjellhytta overså vi et skilt i terrenget og fulgte i stedet ruten som var vist på vandringskartet. Det ga oss litt av et eventyr underveis, da vi måtte passere ned en bratt kløft i øsende regnvær og store mengder vann. Men belønningen var til å ta og føle på, for ved enden lå Zarnesti-juvet (Prapastile Zarnestiului) med sine majestetiske, opptil 200 meter høye fjellvegger. Tåken gjorde det hele mytisk, og det faktum at Grethe trodde hun inspiserte en bjørnegrotte, gjorde det hele litt for spennende
Vi startet dagen med en morgenjoggetur ned Zarnesti-juvet (Prapastile Zarnestiului) for å se det i klarvær. Andre hadde fått samme idé, så vi møtte mange flere mennesker enn dagen før i øsende regnvær. I dag var det turgåere, klatrere og en stor flokk fuglekikkere med tutende horn. Men det er absolutt verdt turen bare for å se de majestetiske klippene i klarvær. Fra Magura til Bran og Draculas slott. Vi krysset en stor åsrygg på veien med flott utsikt og et rikt dyreliv (blant annet en hakkespett), før vi gikk inn i turistfellen og suvenirbutikkene ad libitum. Vi fikk imidlertid sett slottet, satt oss inn i historien om Dracula og smakt på de lokale spesialitetene kürtös og langós før taxien kjørte oss tilbake til gjestehuset.
Fra Magura til Ciocano. Vi fikk følge av en gjeterhund fra starten av, noe som viste seg å være veldig heldig, for kort tid ut på ruten gikk vi tydeligvis i fotsporene til bjørner. Det anslås at det for tiden er rundt 25 bjørner i området. Hunden fulgte oss i tykt og tynt hele dagen til vi landet i Ciocano hos hjertevarme Maria i Pensiunea Garofita Pietrei Craiului. Et virkelig autentisk sted som vi sent vil glemme. Gå ikke glipp av omvisningen på rommet eller den søte utstoppede katten som ser ut som om den har fått elektrisk støt.
Turen gikk fra Ciocano til Moieciu de Sus. En fantastisk variert rute som tok oss fra Piatra Craiului-fjellene til Bucegi-fjellene med den ene naturskjønne utsikten etter den andre gjennom hele dagen, krydret med bjørnespor, hestevogner, utsikt over morgendagens rute og koselig selskap av vår trofaste følgesvenn: gjeterhunden som kunne finne veien selv til Pensiunea Daniela Clincio, der herlige Daniela tok imot oss i døra med hjemmelaget ost og konjakk. Hun ville introdusere oss for kulturen sin gjennom håndverk og mat som har gått i arv gjennom mange generasjoner i familien hennes. Hun viste oss også noen av diplomene hun har vunnet i det nasjonale mesterskapet i «kåldolmer». En rett hun deretter serverte oss med stor stolthet.
Vi ble hentet med hestevogn fra gjestehuset i Moeciu De Sus og kjørt til skogen og utgangspunktet for dagens topptur. Den første delen var oppoverbakke - jevn stigning opp gjennom skogen til tregrensen og videre til Varful Bucsa (Bucsa Peak) på 1846 meter. Været var fint, så utsikten var fantastisk i alle retninger.
Turen fortsatte fra Varful Bucsa til Strangulita-passet og Strunga-passet på 1936 meter. På et øyeblikk slo været om, vinden tiltok og det begynte å snø. Heldigvis finnes det et tilfluktsrom på toppen, Refugia Saua Strunga, der vi kunne søke ly og få varme, tørre klær og en matbit før vi satte kursen ned igjen. Det var tøft og vilt, men for en utsikt og en flott opplevelse. Ved foten av fjellet og i skogkanten ligger et hotell der vi tok en pitstop og nøt en lokal kakespesialitet med en deilig varm cappuccino. Det var akkurat det vi trengte for å fylle på med energi før de siste 5 kilometerne tilbake til gjestehuset.
Vi startet dagen med en jevn, bratt stigning i snøvær og en utilsiktet omvei ned fjellet og tilbake igjen, for så å ende i solskinn og en rolig spasertur ned kløften til byen Simon. Vi trodde vi skulle bo på Casa Maria, men det var overbooket, så vi fikk en «mindre» oppgradering og endte opp på Pension Mama Cozonacilor. Det var også slutten på denne turen. I morgen går turen videre med tog til Bucuresti og hjem til Danmark og litt varmere temperaturer, men med en ryggsekk full av unike opplevelser.
